Var det når huset ble kjøpt, gjelden stiftet og oppussingen igangsatt? Eller i møte med de andre foreldrene på skolen og deres ordentlige måte å være på?

 

Jeg har kjent på skråblikk fra nabo, sjef, slekt og foreldre der jeg ruller over gresset, står på henda på Nesoddbåten eller henger opp ned i stativet på lekeplassen. Kjent meg “rar” i andres øyne.

 

Allikevel har jeg en sterk indre drivkraft som sier: Lev livet DU ELSKER! Barnlig undring, opp ned, rulle, rope, riste. Lista er lang, jeg ELSKER å leve! Det korte, skjøre og følsomme livet, vil ikke gå glipp av et sekund eller gi opp meg selv på veien. Stagnere i høflige fraser, gulvvask, og fasade.

​

For meg er det INDRE viktig, å være fullt og helt autentisk og leve i tråd med det jeg tror på. Tørre å gjøre det som gjør meg fri, uansett hvor mange bryn som heves og neser som rynkes på.